| torsdag 08. juli 2010 |
Sentrale justeringsoppgjøret i Staten 2010
Partene kom til enighet om resultatet i de sentrale justeringsforhandlingene i Staten 30.06.2010.
Føringer for justeringsoppgjøret:
Det var avsatt 1.0 % av lønnsmassen pr 1.juli til justeringsforhandlingene dvs ca 585 millioner kroner.
Av dette avsettes kroner 300 millioner, hvorav kvinner skal ha mer enn 66 %, til særskilt likelønnstiltak som i hovedsak tilgodeser stillingskoder med mer enn 60 % kvinner og hvor flertallet har 3 årig utdanning eller mer. Resten av potten til sentrale justeringer gis en føring slik at kvinner får minst 60 %.
Resultat:
Endringer i lønnsremmer
Endring i lønnsramme (LR) 15:
LR 15: 2 lønnstrinn (ltr) på alle ansiennitetsnivå og alternativ. Lønnsrammen er endret tilsvarende.
Endring i lønnsramme 18:
LR 18: 2 lønnstrinn på alle ansiennitetsnivå og alternativ. Lønnsrammen er endret tilsvarende.
Endring i lønnsramme 23:
LR 23: 1 lønnstrinn på alle ansiennitetsnivå og alternativ. Lønnsrammen er endret tilsvarende.
Endring i lønnsramme 25:
LR 25: 1 lønnstrinn på alle ansiennitetsnivå og alternativ. Lønnsrammen er endret tilsvarende.
1408 Førstekonsulent tas ut av LR 22 og overføres til ny LR 21
Tjenesteansiennitet
| Lønnsramme
|
| 0
| 1
| 2
| 3
| 4
| 5
| 6
| 7
| 8
| 9
| 10
| 11
| 12
| 13
| 14
| 15
| 16
|
| 20
| 24
| 28
| nr.
| alt.
| Lønnstrinn
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| NY
| 1
| 37
| 38
|
| 39
|
| 40
|
| 41
|
| 42
| 45
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| LR21
| 2
| 38
| 39
| | 40
| | 41
| | 42
| | 43
| 46
|
| |
| |
| |
| |
|
|
| 3
| 39
| 40
| | 41
| | 42
| | 43
| | 44
| 47
|
| |
| |
| |
| |
|
|
| 4
| 40
| 41
| | 42
| | 43
| | 44
| | 45
| 48
|
| |
| |
| |
| |
|
|
| 5
| 41
| 42
| | 43
| | 44
| | 45
| | 46
| 49
|
| |
| |
| |
| |
|
|
| 6
| 42
| 43
| | 44
| | 45
| | 46
| | 47
| 50
|
| |
| |
| |
| |
|
|
| 7
| 43
| 44
| | 45
| | 46
| | 47
| | 48
| 51
|
| |
| |
| |
| |
|
|
| 8
| 44
| 45
| | 46
| | 47
| | 48
| | 49
| 52
|
| |
| |
| |
| |
|
|
| 9-21
| (45-57)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | |
Endringer på lønnsspenn som har betydning for FOs medlemmer:
- 1407 Avdelingsleder alle 1 lønnstrinn
- 1059 Underdirektør alle 1 lønnstrinn
- 1211 Seksjonssjef alle 1 lønnstrinn fom ltr 48 tom ltr 65
- 1363 Seniorkonsulent alle 1 lønnstrinn
- 1434 Rådgiver alle 2 lønnstrinn fom ltr 41 tom 49, alle 1 ltr fom 50 tom ltr 69
- 1364 Seniorrådgiver alle 1 lønnstrinn fom ltr 58 tom ltr 61
- 1134 Sekretær/kurator alle 2 lønnstrinn
- 1503 Ass. Friomsorgsleder alle 1 lønnstrinn
- 1491 Ass. Leder alle 2 lønnstrinn
- 1490 Spesialutdannet
Miljøterapeut alle 2 lønnstrinn
- 1493 Leder alle 2 lønnstrinn
FO er godt fornøyd med resultatet av justeringsoppgjøret da det gir de fleste av våre medlemmer som er på lønnsrammer to lønnstrinn. Det betyr en lønnsøkning på ca 8 700 kroner til ca 13 300 kroner i tillegg til det generelle tillegget på minimum 9 600 kroner eller mer ved det sentrale oppgjøret. Det betyr at de fleste har fått et samlet lønnstillegg fra ca 18 300 kroner til ca 22 900 kroner. Andre av våre medlemmer som er i lønnsspenn, i tillegg til høyskolelærer og høyskolelektor får ett lønnstrinn. Det gir en lønnsøkning på ca 5 900 kroner til ca 9 000 i tillegg til det generelle tillegget på minimum 9 600 kroner fra det sentrale oppgjøret. Samtidig gjenstår de lokale lønnsforhandlingene hvor vi erfaringsvis vet at FOs medlemmer får lønnsøkning.
Viser til protokoll fra justeringsoppgjøret son ligger på FOs hjemmeside www.fo.no
Med vennlig hilsen
Randi Reese
Forbundsleder
|
|
| torsdag 08. juli 2010 |
|
Dette innlegget er skrevet av representanter fra Helse og sosialpolitisk utvalg og har stått på trykk både i Gudbrandsdal Dagningen ,Lillehammer og Oppland Arbeideblad, Gjøvik på sentral plass. NAV GIR FOLK MULIGHETER – GJØR DE DET?
I NAV`s visjon heter det at ”Vi gir mennesker muligheter”. Det er kanskje nå grunn til å stille seg spørsmålet om en er på rett vei for å kunne oppfylle forventningene som ligger i en slik visjon. Det kan også være gode grunner for å stille spørsmålet om brukerne av NAV opplever at de gis muligheter gjennom kontakten med etaten, og om de som jobber i NAV opplever at de er en del av en organisasjon med fokus på muligheter?
Tilstede, løsningsdyktige og tydelige
Nav skal gi folk muligheter gjennom sine tre verdier som er å være tilstede, løsningsdyktige og tydelige. Spørsmålet er om brukerne og samarbeidspartnere opplever NAV som tilstede, løsningsdyktige og tydelige og hvilken vilkår de ansatte på lokalkontorene har til å oppfylle sin arbeidsgivers forventninger i så måte? Og hvem avgjør om arbeidet er bra nok og om NAV har lyktes så langt?
FO, fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere, er en fagorganisasjon som både skal ivareta de ansattes rettigheter, men samtidig også ivareta de svake gruppene i samfunnet. Da NAV ble etablert skulle nettopp de svakeste brukerne som hadde kontakt med både trygdekontoret, aetat og sosialtjenesten få det bedre. Det skulle bli slutt på såkalt ”kasteballer” i systemet. Nå skulle hjelpen samles bak en dør og det skulle bli en fast kontaktperson å forholde seg til. Videre skulle færre på passive ytelser og flere ut i aktivitet. Mon tro om at NAV glemte at individuell oppfølging krever tid, ressurser og fleksibilitet?
Byråkrati eller tas brukeren på alvor?
FO er bekymret for at NAV stadig heller mer mot en etat preget av rutiner, byråkrati, administrasjon, regler, instrukser, standarder og metode enn at det er muligheter for å se den enkelte bruker og dens spesielle utfordringer. En god oppfølging og endringsarbeid er i høy grad avhengig av godt relasjonelt arbeid. FO er svært ydmyk i forhold til at mange faktisk føler seg krenket og ydmyket i møte med det offentlige hjelpeapparatet. Forskning viser at det er de med størst utfordringer som oftest opplever seg krenket. Hva skal så til for at dette ikke skal skje? Jo, der brukeren møter en profesjonell hjelper som makter å vise engasjement, menneskelighet og ærlighet. Der den enkelte føler seg møtt, sett og blir tatt på alvor i forhold til sine utfordringer, og at hjelpen tilpasses deretter. Er dette forenlig med en etat der folk ofte blir møtt med skjemaer, meldekort, vedtak, vurderinger og lange ventetider på individuelle samtaler? Enkelte ansatte har oppfølgingsansvar for godt over 100 stykker. Jobben består mest i å registrere de ulike skjemaene inn i de mange forskjellige datasystemene, samt passe på at de ulike skjemaene blir sendt til de riktige forvaltningsenhetene rundt om i landet slik at brukerne får utbetalt det de har krav på. FO`s yrkesgrupper strever med å befinne seg i denne brytningen mellom den byråkratiske organisasjonen og forventningen om å kunne være tilstede for brukerne i den grad godt relasjonelt arbeid kreves, noe som har ført til at mange har sluttet. Da kan man igjen spørre om NAV klarer å innfri sine verdier tilstede, tydelig og løsningsdyktig.
Har NAV lovet seg bort?
I årets tre første måneder brukte NAV over 274 millioner kroner på kjøp av ulike tiltak, dette er 105 millioner kroner mer enn samme periode i fjor. Et av de nye eksterne tiltakene som tilbys er bl.a ”oppfølging” . Da kan NAV ”kjøpe” opptil 10 timer i måneden med individuell oppfølging til brukere med ulike behov. Vi kjøper da rett og slett en relasjon, men hva skjer når pengene på tiltaksbudsjettet er brukt opp fortere enn planlagt og det må spares? Jo da må tiltaket avsluttes snarest og brukeren som ikke lenger skulle være en kasteball sitter igjen med nok en brutt relasjon. Er det da egentlig slik at NAV gir folk muligheter, hindrer kasteballer i systemet, ønsker flere folk i aktivitet og færre på stønad ved individuell behandling og tilgang til riktig tiltak til rett tid? Eller var ønsket om å spare penger med et effektivt system den største motivasjonen, og der de marginale gruppene som faktisk trenger ansatte som er tilstede, tydelige og løsningsorienterte, nok en gang sitter igjen med det korteste strået?
Vi bare lurer….. Ragnhild Bjørnstad Fjeld Medlem helse- og sosialpolitisk utvalg FO Oppland |
|
| fredag 02. juli 2010 |
OPPSUMMERING OG INNTRYKK ETTER DELTAGELSE PÅ KONFERANSEN
10 OG 11 JUNI 2010.
av Irene Nyheim og Elisabeth J. Witzøe Helse -og sosialpolitisk utvalg. Konferansen ble avholdt på Prinsen hotell, Trondheim og er en del av et prosjekt som skal gå ut denne stortingsperioden. Mottoet for prosjektet er: Vi skal snakke NAV bedre! Arrangør var Foreningen Fattignorge i samarbeid med Fagforbundet. Formålet var å samle brukere, forskere, fagfolk og politikere for å få innspill og innblikk i historier man kan lære av samt skape positive vibrasjoner mellom ”partene”. Konferansen var i det store og hele en flott opplevelse med mange gode innlegg og fortellinger. Den var sydd sammen på en spennende måte ved bruk av sang, musikk, skuespill og brukerhistorier. Hele konferansen ble tolket for hørselshemmede. Rundt 100 personer deltok. Vi takker så mye for at vi fikk være to av disse! På grunn av et omfattende og tett program i løpet av disse to dagene, har vi sett oss nødt til kun å omtale noen av foredragene. Det kulturelle åpningsinnslaget var ved Åge Aleksandersen, før en meget engasjert fylkesordfører i Trøndelag, Tore Sandvik, ønsket velkommen. Etter åpningen ble en rekke brukerhistorier formidlet både via lydopptak og gjennom skuespill før Rita Arntzen Hellan (spes.ped/rådgiver) snakket om hva det betyr å være et medmenneske. Hvilke begreper vi benytter danner holdninger, og holdninger virker inn på hvordan vi utøver handlinger. Som helse -og sosialarbeidere vil med andre ord våre holdninger til andre påvirke våre handlinger. Dette kan virke selvsagt, men det en viktig påminnelse i en til tider hektisk hverdag i møte med brukere. En god pedagogikk er å ha høye tanker om den andre, være imøtekommende og være tydelig.
Etter lunsj kom, etter vår mening, et av konferansens høydepunkt. Daglig leder i Stormberg AS, Steinar J. Olsen, holdt et meget engasjerende innlegg med tittelen: ”Inkluderende samfunn -fra ord til handling”. Olsen var ikke selv til stede i Trondheim, men innlegget ble direkteoverført fra Stormbergs hovedkontor i Kristiansand. Samfunnsengasjementet skal ha fokus i driften av Stormberg og verdigrunnlaget er inkluderende, ærlig, modig og bærekraftig. Stormberg ble kåret til Norges mest familievennlige arbeidsplass i 2009. (bildet). Olsen mente det ofte var for mange flotte ord og for lite praktisk handling. Henstilte til at det offentlige selv måtte gå foran med gode eksempler. Ville da bli lettere å motivere private. Stormberg rekrutterer ansatte som andre arbeidsgivere ikke har tillit til. Eks. direkte fra fengsler. Til enhver tid skal 25% av arbeidstakerne være mennesker som ikke får arbeid i det vanlige arbeidsmarkedet. Olsen mente det ofte var fordommer og myter som stenger folk ute. For å lykkes med utradisjonell rekruttering var det viktig å stille krav, ha klare rammer og ett sett regler, men samtidig være fleksibel og legge til rette. I forbindelse med rekruttering av nye medarbeidere var det egenskaper som ærlighet, åpenhet og lojalitet det ble sett etter, ikke kunnskaper. Stormberg har vedtektsfestet at en viss prosent av overskuddet hvert år skal gå til humanitære/veldedige formål. Olsen avsluttet med å hevde at arbeid er en av nøklene til å redusere fattigdommen i Norge. Se forøvrig Stormbergs nettsider www.stormberg.no Forsker Karin Gustavsen holdt innlegg rundt spørsmålet om NAV gir folk muligheter. Gustavsen mente blant annet at det i forkant NAV var skapt så skyhøye forventninger at det nesten var en umulighet å leve opp til disse. Hun prøvde å beskrive hva muligheter egentlig betyr og at man er nødt til se på forholdet mellom faktiske muligheter og forventninger. Nav sin visjon er ”Vi gir mennesker muligheter”. Karin Gustavsen påpekte at det er viktig at NAV gir ansatte muligheter til å kunne utføre de oppgavene de er satt til å gjøre. Ansatte har tro på NAV, men opplever at de ikke har muligheter til å utføre de arbeidsoppgavene de er satt til. Hvordan kan NAV gi brukerne muligheter dersom ansatte ikke har muligheter til å gjøre jobben sin? Hvordan kan brukere bli myndiggjort når ansatte ikke har myndighet?
Advokat Kjetil Lundberg fortalte om sine erfaringer som brukernes advokat i Nav systemet. Brukerne får ofte hjelpen de trenger når de først kommer dit/innenfor. Saksbehandlingen og rutinene var det største problemet sammen med det brukerne oppfattet som mangel på folkeskikk og moralisering. Veiledningsplikten Nav ansatte har, krever kjennskap til det totale velferdstilbudet. Han mente at god veiledning altfor ofte ble nedprioritert i forhold til andre ting fordi dette ikke er målbart. NAV direktør Tor Saglie ga etter vår mening et vagt inntrykk gjennom sitt innlegg ”Samtale om brukererfaringer”. Vi stusset blant annet over at han beskrev brukere med sammensatte behov som en av de største utfordringene NAV hadde. Var det ikke for disse menneskene NAV i første rekke skulle gjøre det bedre/enklere for da? Vi bare spør/undrer…… Geir Rønning, daglig leder og stifter av foreningen Fattignorge, ga oss et sterkt innblikk i fellestrekkene ved brukernes historier. 147 til sammen. Snittalder rundt 40 år. 46 stk forteller om sjikanøse/nedbrytende og grove uttalelser fra saksbehandler. 73 tilfeller der ventetiden på svar vedrørende uføretrygd eller yrkesavklaring hadde vart fra 1-13 år. Nesten alle brukerne hadde opplevd vanskeligheter med å nå saksbehandler, feilaktige beskjeder, kontrabeskjeder og brutte løfter. ”Når NAV funker” var tittelen på den svært positive historien som Stein Lage Strand holdt om sin sønn, hans alvorlige psykiske lidelse og veien til å skape en egen varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA bedrift). Mer om dette kan leses på www.joe-silver.com Det siste høydepunktet under konferansen var da Eddi Eidsvåg, som selv kaller seg pøbelideolog, entret scenen og holdt et forrykende foredrag om sitt Pøbelprosjekt. Eddi Eidsvåg påpekte at alle er på veg til jobb, men for noen tar det bare litt lengre tid. Når en bruker begrepet ”På veg til jobb” viser en at en har tro på ungdommene. ”På veg til jobb” skaper ingen tapere. Eidsvåg fikk senere under konferansen tildelt prisen som Årets fattigmann 2009. Istedenfor å forsøke å referere fra hans svært engasjerende innlegg, henvises til intervju med ham på www.fontene.no Det planlegges en oppfølgingskonferanse i Oslo 2011. Meld deg på når den tid kommer.
Det har nemlig vi tenkt å gjøre! |
|
| fredag 25. juni 2010 |
Likestillingsnemdas begrunnelse klar 14. juni 2010 Likestillings- og diskrimineringsnemnda har nå slått fast at Fredrikstad kommune bryter likestillingsloven når Nygaard får 25. – 30.000 kroner mindre i lønn enn mennene som er arbeidsledere i seksjon regulering og teknisk drift. Nemda pålegger kommunen å rette opp forskjellen. Av: Hege Heløe og Gunhild Lervåg, Kommunikè – Hvordan føles det å få medhold, først hos Likestillingsombudet, deretter hos likestillingsnemda? – Det føles som hjemmeseier! Underveis har jeg gått noen runder med meg selv, men jeg har aldri vurdert å gi opp, sier hun, og forteller at det i sakens gang har vært flyttet mange dokumenter fram og tilbake. Viktig prinsippsak Tre og et halvt år er gått siden Nygaard først klaget saken inn for likestillingsombudet. Hun hadde sammenlignet og funnet ut at arbeidsledere i teknisk etat i Fredrikstad kommune tjente en god del mer enn det hun gjorde som leder for SFO. Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik mener at dette er en viktig seier i arbeidet for likelønn. Hovedtillitsvalgt for Delta i Fredrikstad, Vidar Nilsen, har støttet SFO-lederen i kampen for likelønn. Han sier seg ”såre fornøyd” med avgjørelsen i Likestillings- og diskrimineringsnemnda. – Dette er en viktig sak. For henne betyr det lønnsøkning og mulig etterbetaling av lønn. Men det er også en viktig prinsippsak som handler om menn og kvinner skal lønnes likt når de utfører ”arbeid av lik verdi”, sier Nilsen. Kvinner kan SFO-lederen er lettet over at hun vant saken, og håper at kjennelsen kan gi ringvirkninger. – Det hadde vært hyggelig om dette kan komme andre til gode, sier hun. Hun understreker at kvinner kan og skal stå på for lik lønn. – Lik lønn er jo det vi kjemper for i årets lønnsoppgjør, og det skal bli spennende å se på fortsettelsen, sier hun. Mennesker vs maskiner – Hva var det som gjorde at du valgte å fremme saken? – Daværende likestillingsminister Karita Bekkemellem hadde en artikkel i lokalavisa hvor hun oppfordret kvinner ”til å klage på lønnen hvis de følte seg urettferdig behandlet” - og jeg tok utfordringen, forteller SFO-lederen. Hun valgte da å undersøke hvordan arbeidsledere i teknisk sektor ble avlønnet, og fant raskt ut at det var et lønnsgap. Det å ha ansvar for maskiner gir mer i lønningsposen enn å ha ansvaret for barn. – Arbeidets art er forskjellig, men vi har arbeid av lik verdi, fastslår SFO-lederen. Hun er opptatt av rettferdighet, og hun kunne ikke se at hennes fagutdanning skulle gi mindre uttelling en fagutdanning for teknisk sektor. – Jeg gjør jo tilnærmet de samme oppgavene, det handler om daglig drift og å lede, sier SFO-lederen, som har lang fartstid som leder for SFO. Hun hele tiden vært medlem av Delta. Hun understreker at forholdet til arbeidsgiver er profesjonelt, og hun har ikke merket noe til at hun har ført denne saken. Delta på banen SFO-lederen har hele tiden tatt hånd om sin egen sak. Hovedtillitsvalgt Vidar Nilsen har støttet opp underveis og kommet med verdifull informasjon. Delta kom sterkere på banen da Else Mari Nygaard fikk medhold av likestillingsombudet. Hun fikk advokatbistand fra Delta da saken skulle opp i likestillingsnemda. Advokat Haakon Utne Kierulf førte saken, og han er full lovord for hvordan hovedtillitsvalgt i Fredrikstad, Vidar Nilsen, og Else Mari Nygaard har håndtert saken. – De har gjort en fantastisk fin jobb i forkant, og var godt forberedt. Spesielt var det heldig at Nilsen hadde god kjennskap til teknisk etat, sier Kierulf. Aktuell sak Kierulf fremhever at det har vært morsomt å jobbe med en sak som er så aktuell i tiden. – Dette tilfellet er indirekte diskriminering (jevnfør likestillingslovens paragraf 3), men selve saken er et enkelttilfelle. Skal man løfte hele lønnsgrupper, så må det gjøres gjennom tariff – med en likelønnspott. – Saken viser at det nytter å ta tak i egen situasjon? – Ja, og ikke minst er det hyggelig for Delta, som jo også nylig vant fram i Finnmark i en lignende sak, sier Kierulf og viser til saken hvor Vadsø kommune ble dømt i Øst-Finnmark tingrett for å ha diskriminert brannkonstabelen og Delta-medlemmet Marja Aastrøm da hun ikke fikk fast stilling som brannkorpet i kommunen. – Vil saken få betydning også andre steder? – Saken vil ha betydning for de konkrete parter, men vil gi et signal om at arbeidsgiver bør gå gjennom rutiner for lønnsfastsettelse og rette opp tidligere tiders skjevheter. Dette kan skje i Fredrikstad og kanskje andre steder, sier Kierulf og mener at kommunen må følge opp lovgivers intensjon. – Kan kommunen velge å overse kjennelsen? – De kan bringe den for retten, men mitt inntrykk er at dette ikke er spesielt sannsynlig, sier advokat Haakon Utne Kierulf. |
|
| onsdag 23. juni 2010 |
|
Aktuelt fra LOfavør
juni 2010
Ny telefonstruktur på LOfavør MedlemsTelefon 815 32 600 (fra 24.06)
Når du ringer LOfavør MedlemsTelefon, får du disse valgene opplest. Via denne menyen kan du komme i kontakt med de
fleste av våre samarbeidspartnere. Hos den enkelte fordelsleverandør kan du foreta bestilling eller få nærmere informasjon.
Bank, Forsikring og Billån
1 - Bank
2 - Forsikring
1 - Informasjon om eller kjøpe forsikring
2 - Melding av skade
3 - Billån
2 LOfavør MasterCard
3 Ditt LO-forbund eller LOfavør Medlemsservice
1 - LO-forbund
2 - LOfavør Medlemsservice
4 Ferie og Fritid
1 – LOfavør Feriereiser
2 – Hoteller
1 – Rica Hotels
2 – Choice Hotels
3 - Leiebil
4 - LOfavør Reiseforsikring
5 Strøm
6 Advokatbistand
Følg med på lofavor.no da nye tilbud og kampanjer legges ut løpende |
|
| tirsdag 22. juni 2010 |
|
Gledelig at sykefraværet faller Sykefraværet er nå på 7 prosent. Det legemeldte sykefraværet falt med 9,7 prosent i 1. kvartal sammenlignet med samme tid i fjor, og er nå nede på 2005-nivå. – Svært gledelig, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes. -Sykefraværstallene for 1.kvartal viser at vi er på rett vei. Sykefraværet går ned. Regjeringen har gjort en god jobb med å sette sykefraværet på dagsorden. For å fortsette denne gode trenden må vi sørge for at IA-avtalen virker som forutsatt, og vi må fortsatt ha fokus på forebygging, sier Sundnes. |
|
| fredag 28. mai 2010 |
|
38 FO medlemmer i Lillehammer som har vært ute i streik er fornøyd nå som streiken er over. Nedenfor følger hovedpunktene i resultatet fra FO sentralt.
Streiken over i KS-området
- Gjennom å ta i bruk streikevåpenet har vi sørget for at kommunesektoren får et lønnsoppgjør
med samme profil som resten av offentlig sektor, sier leder i Fellesorganisasjonen (FO) Randi
Reese. – Vi har oppnådd et generelt tillegg tilsvarende Oslo Kommune og Staten, særlige
tillegg til høgskolegruppene, heving av minstelønn og klare likelønnsføringer på de lokale
forhandlingene.
Noen hovedelementer i Riksmeklingsmannens skisse
Her oppsummerer vi noen viktige elementer for FO i meklingsmannens skisse. For eksakte
formuleringer og flere detaljer henvises det til Møteboka som vil legges ut på www.fo.no så
snart den er klar.
Generelt tillegg
Det gis et generelt tillegg på kr. 2000,- til ansatte i stillinger med krav om
høyskoleutdanning. Virkningsdato 10.6.2010
Det gis et generelt tillegg på 2,1 % av den enkeltes grunnlønn pr. 30.6.2010, minst kr.
7.100. Virkningsdato 1.7.2010
Nye minstelønnssatser
Nye minstelønnssatser fra 1.8.2010 (Alle generelle tillegg er inkludert)
Stillingsgrupper 0 år 4 år 8 år 10 år
Stillinger med krav om
høyskoleutdanning 321.800 325000 335900 374500
Stillinger med krav om
høyskoleutdanning med
ytterligere spesialutdanning 340400 344300 347700 398000
Stillinger med krav om
mastergrad 365000 375000 400000 440000
Lokale forhandlinger
Det avsettes midler til lokale forhandlinger, hvorav 0,85 % gis med virkningsdato 1.8.2010 og
0,25 % med virkningsdato 1.1.2011 med følgende føringer:
Partene skal gi kvinner en andel av den avsatte potten som er større enn fordelingen av
antall årsverk mellom kvinner og menn tilsier. Lokale tillegg kan avtales individuelt,
fordeles til grupper med høy kvinneandel eller brukes til andre lønnsmessige tiltak
som fremmer likestilling i virksomheten
Kvinner i lederstillinger skal prioriteres. Lønnsrelasjoner mellom ledere og dem de er
satt til å lede hensyntas.
Lønnstillegg for ansatte som har gjennomført relevant og dokumentert spesial-,
tilleggs- og videreutdanning skal prioriteres. Det vises til Meklingsmannens møtebok
fra 2008: ”Om lag kr. 20.000,- [..] for lønnstillegg etter 1 års relevant videre-
/etterutdanning og/eller vurdert realkompetanse. For relevant videre-/etterutdanning
av kortere varighet enn 1 år, dog begrenset nedad til 3 måneder, benyttes
lønnsrelasjonen forholdsmessig.” Denne føringen gjelder primært for de avsatte
midlene med virkningsdato 1.1.2011, men er ikke begrenset til denne størrelse.
Tillegg gitt i lokale lønnsforhandlinger skal i sin helhet komme i tillegg til ny minstelønn i
tariffperioden for berørte arbeidstakere. Dette gjelder også for arbeidstakere med ny sentral
minstelønn som følge av lønnsansiennitet.
Andre elementer
Det er tatt inn bestemmelser i tariffavtalen som sørger for at lovvedtaket om likestilling
mellom skift og turnus følges opp i praksis. Viktige formuleringer til protokollen er videreført.
Dette gjelder for eksempel:
Kompetanseutvikling, læring og faglig veiledning på arbeidsplassen
Oppfølging av nyansatte
Lønn- og arbeidsvilkår i NAV-kontor
Et godt og trygt arbeidsmilFor mer informasjon kontakt: Forbundsleder Randi Reese – mobil 970 68 72 Informasjonsleder Margrethe Lied – mobil 915 19 634
e-posten er kontrollert for virus på vegne av IQ, med sikkerhet fra Comendo!
|
|
| fredag 28. mai 2010 |
|
Det er streik i kommunal sektor f.o.m kl 06.00 fredag den 28 mai 2010. Det ble enighet i staten. De de ble enige om finner du nendenfor.Dette ble partene enige om i meklingen: Det gis et generelt tillegg med virkning fra 1. mai 2010. Det starter på rundt 8500 kroner på de laveste lønnstrinnene hvor LO Stat har medlemmer, stigende til 9700 kroner opp til og med lønnstrinn 59, og deretter 2,1 prosent fra lønnstrinn 60 til lønnstrinn 95. Det er også avsatt 1 prosent til sentrale justeringsforhandlinger med virkning fra 1. juli 2010. Det er her hovedvekten av likelønnsløftet kommer. I tillegg blir det avsatt 0,8 prosent til lokale forhandlinger pr 1. september 2010. Også her er det likelønnsføringer. Dessuten er LO Stats leder glad for at staten til slutt droppet kravene som ville vært et angrep på opparbeidede rettigheter på arbeidstid. Oppgjøret sendes nå ut til uravstemning. For ytterligere kommentarer/spørsmål: Tone Rønoldtangen leder LO Stat: 93005183 Stein Erik Syrstad, Informasjonssjef: 90689882 |
|
| fredag 30. april 2010 |
|
ALT VEDRØRENDE TARIFFOPPGJØRET 2010 BLIR FORTLØPENDE LAGT UT PÅ WEB SIDA TIL FO SENTRALT.ADRESSEN ER http://www.fo.no Se valg meny til venstre. Velg Tariff og så tariffoppgjøret 2010 |
|
| fredag 30. april 2010 |
|
Uredde stemmer! Fellesorganisasjonen, FO, som er en fagorganisasjon for sosionomer, barnevernpedagoger, vernepleiere og velferdsarbeidere har to mandat. Det ene er å sørge for at medlemmene har ryddige og gode lønns og arbeidsforhold. I den forbindelse har FO i lønnsoppgjøret for 2010 satt fokus på likelønn. Det andre mandatet FO har er å bidra til en god helse og sosialpolitikk for de svake gruppene i samfunnet, som barn, funksjonshemmede, eldre og andre som av en eller annen grunn ikke lever under gode forhold. I den forbindelse skal FO i år sette i verk en kampanje kalt Uredde stemmer. Denne kampanjen skal sette fokus på at vi som jobber med de utsatte gruppene i samfunnet skal bli flinkere til å si fra der vi ser at urett foregår. Startskudd for kampanjen er FO`s kongress i november 2010. Øystein Bryde i Lillehammer Kommune har nettopp en slik uredd stemme når han i GD den 17.04.2010 setter søkelys på nedskjæringer som gjelder barn og unge. Han er dermed også det vi i FO vil kalle en av velferdsstatens frontsoldater, som tør å stå litt på barrikadene og si fra om det han mener er urett fordeling av ressurser. Vi trenger flere slike uredde stemmer! Heidi Rugsveen Leder Fellesorganisasjonen i Oppland |
|
|
