OPPSUMMERING LANDSTYRET 13-14 DESEMBER 2011 ved Unni Lærum
mandag 02. januar 2012
Kort oppsummering frå Landsstyre møte ( LS) 13-14 desember 2011.12.26
Presisiere at dette ikkje er å betrakte som eit referat frå LS, men mine egne notater. For fullstendig referat – se www.fo.no
·         Info frå seksjonsråda:
SRB; Har jobba med bl.a utdanningspolitikk.
SRV; Dato for vpl konferanse 50 år; 5+6 desember 2012.
SRS; Har jobba med bl.a utdanningspolitikk.

 

·         Økonomisk situsjon i FO pr dags dato;
o   Sparetiltak har fungert og undeskuddet for 2011 ser ut til å bli mindre enn  budsjettert i revidert budsjett for 2011.
o   Sparetiltak må likevel videreføres inn i 2012
o   Vedtatt under budsjett for 2012 at overføringer til avdelingene reduseres til ca 28% ( mot 29 % som er fastsatt av Kongressen).
o   Fontene vil få litt færre utgaver enn normalt, men noen av utgavene vil være større enn vanlig.
o   Det er også vedtatt ein reduksjon av økonomiske midler eller ingen avsatte midler  til flere av faggruppene for 2012.
o   Kontingent satsene  er vedtatt noe økt frå 01/01/12.
o   Budsjett 2012 blei vedtatt etter lang behandling i LS og redaksjonskomite  og avgjort med leder dobbelt stemme!
·         Hoved tariff oppgjøret (HTO) 2012;  vedtatt uttalelse  ifht HTO og hovedkrav ifht oppgjøret. Rådgivende forhandlings delegasjon blei valgt, og fullmakter til AU ifht HTO vedtatt.
·         FO`s medlemsundersøkelse 2011 ved H. Høidal/Opinionen AS blei gjennomgått for LS og det foreligger ein rapport frå denne undersøkelsen som finnes ved å søke på www.fo.no.
·         FO`s neste Kongress;  Blir 18-22 mars 2015. Sted for kongressen blir ny sak i LS mars 2012.
·         Lønnsjustering  for FO`S  tillitsvalgte  og lønna ansatte; dette kommer som ny sak i LS mars 2012,men det vil bli foretatt ein  lønnsjustering  gjeldene  frå 01/05/11 på ca 3,5 %.
·         Diverse uttalelser blei vedtatt.
·         Revidering av yrkesetisk grunnlagsdokument; dette  blir ein sak for neste kongress etter arbeid i avdelingene, seksjonsråda osv. frem til Kongressen i 2015.
·         Retningslinjer som utgangspunkt for oppgave fordelingen i avdelingene vedtatt som  veiledende retningslinjer.
·         Handlingsplan  og prioriterte områder i 2012 blei vedtatt etter diskusjon og arbeid i redaksjonskomiteen.

 

Ønsker alle eit flott og spennende nyttår!

 

Mvh Unni Lærum Ekre, LS representant for FO Oppland.
 
ELEKTRONISK FAKTURABEHANDLING HOS FO FRA 01.01.2012
onsdag 21. desember 2011
Fra 1. januar 2012 går FO over til elektronisk fakturahåndtering. Det er lagt ut en sak om dette på web-sidene, ny fakturaadresse er lagt ut på alle avdelinger hvor jeg har tilgang, og det er lagt ut en brikke i høyremargen på web-sida, både sentralt og på avdelingsnivå.

 

 

De avdelingene som ikke har web-sidene sine på FOs server, bør legge ut en melding om den nye fakturaadressen selv.

 

 

Mer om dette her:

 

http://www.fo.no/aktuelt/fo-gaar-over-til-elektronisk-fakturabehandling-fra-1-januar-2012-article5791-6.html

 

 

mvh
 
Oppsummering SFO konferansen 24-25 november 2011 av Mette Kristin Tråseth, SFO Ekrom skole
onsdag 07. desember 2011
Oppsummering fra konferansen kvalitet i sfo 2011, 24. og 25. november.
Dette er en årlig konferanse som arrangeres av Nettverket for sfo. Målgruppen er SFO/AKS ledere, baseledere, SFO/AKS ansatte, rektor/inspektører, lærere/førskolelærere i småskolen, spes.ped. engasjerte samt veiledere på kommunalt nivå.
Tittelen på konferansen i år var Lek & ledelse – kanskje samme sak?
Ragnhild Nilsen : motivert på jobben i sfo
Hun snakket om nøkler til arbeidsglede og livsglede. Hvordan vet du er glad når du er det? Og hvilke strategier bruker du for å finne glede i livet, kort sagt hva er det som får deg til å tikke og gå?
Svaret hennes var å finne perler hver eneste dag, fra de man omgir seg med, barn, familie, jobb osv.
P: finne to punkter under kragebeinet som kan masseres ved behov.
E: elske, latter fra barna, en god venninne, friheten, utfordringene osv.
R: rose en annen hver eneste dag, også seg selv
L: leke, når lekte du sist?
E: et skritt, ta det første skrittet i den retningen du ønsker å gå
Neste foredragsholder var fyrverkeriet Mia Tornblom, som snakket om personlig lederskap i sfo. Hun startet foredraget med at det viktigste for en leder er å lære å kjenne den du leder og å like den du leder. Men minst like viktig er også å kjenne seg selv.
Hun snakket om bruk av mental trening for bedre kunne å lære seg dette.
Knut Løndal: kroppslig lek i sfo, er den truet av lengre skoledag og leksehjelp?
Han forsvarte i i 2010 sin doktorgradsavhandling om kroppslig lek i sfo. Mer trykk på formell læring i skolen endrer innholdet i barns hverdag, han er bekymret for utviklingen hvis barn fratas denne viktige leken som hjelper barnet til å se sammenhengen i livet sitt.
Begrepet kroppslig lek er benyttet i stedet for fysisk aktivitet fordi det inkluderer det barna selv opplever i aktiviteten.
Lov og forskrift om skolefritidsordningen (KUF 1998) sier at vi skal:
-          «legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter
-          «gi barna omsorg og tilsyn»
Føringene er at barna selv skal velge og styre aktivitetene.

 

I st.mld.16 (2002-2003) er det anbefalt at barn er aktive i variert fysisk aktivitet minst en time hver dag»
Løndal gjorde en undersøkelse på sfo ved 4 barneskoler i Oslo. Undersøkelsen, SFO- barns aktivitetstid? ble publisert i 2005/2006 og den viste at barna er i bevegelse i 60% av tida på sfo. 46 % av barna har høy intensitet på aktiviteten. 80% av dette var selvinitierte aktiviteter.
De voksne la til rette og satte aktiviteten i gang så tok barna over ansvaret etterpå.
Aktivitetene skjedde i hovedsak ute. De var ute i 2/3 av tida. Gutter var mer ute enn jentene og dermed mer aktive.
Undersøkelsen viste at en times daglig fysisk aktivitet oppnås gjennom sfo tiden for 90% av barna i utvalget. Det oppnås for en stor del gjennom selvvalgt og barnestyrt lek.
Det blir viktig å se etter at barn ikke blir utestengt fra kroppslig lek.

 

Revelations in bodily play, hvilke betydning har kroppslig lek i sfo tiden for barns forståelse av verden? er en annen undersøkelse Løndal har foretatt på en barneskole i Oslo.
Resultatene viste bla at det viktigste for barna er å leke med vennene sine, men også at barn kommer sammen fordi de liker samme aktivitet. Dette er lek som i utgangspunktet er åpen for alle men utestengelse forekommer.
Konklusjonen blir at samspillet ser ut til å bidra til en umiddelbar forståelse av stedene og de andre menneskene de omgir seg med. De blir samstemte med omgivelsene. Det blir ”hjemmevant” å oppholde seg der, det er viktig for trivsel og velvære og danner godt grunnlag for senere kroppslige handlinger. Den kroppslige leken bidrar til barnas forståelse av verden.
Er det fare for at leken nedprioriteres? JA pga:
-          lengre skoledag
-          leksehjelp i sfo tida
-          kroppslig lek i skvis mellom undervisning og leksehjelp
-          ønsker om å styrke barnas faglige kompetanse
-          struktur og forutsigbarhet
Konsekvens:
-Det trengs SFO-arbeidere som gjør balanserte vurderinger om frihet og organisering
-Opprettholde vide rammer som tillater selvvalgt og barnestyrt lek
-Sikre at enkeltbarn ikke lider overlast ved utestenging
-Barnas stemme bør i større grad bli tatt med i vurderingen når skolepolitikken blir fastlagt
-”det viktigste med SFO er at vi får leke sammen med vennene våre”
-Se bak de mange gode hensikter om å legge til rette for læring i teoretiske skolefag
-Hva går barna glipp av dersom tiden til selvvalgt og barnestyrt lek blir skviset mellom        leksehjelp og voksenstyrte aktiviteter?
Så kom et svært følelsesladet innslag med Wenche Husby, mor i sfo. Hun ga oss innblikk i en families innside, en hverdag med et barn som ikke er som andre, men som tilsynelatende ser slik ut. «En dårlig mor» eller «et vanskelig barn»?
Hun sa selv at hun var den dårlig moren som ”alle” snakket om. Wenche jobber også som leder av en sfo og sa ”jeg hører hva dere sier når dere snakker om de dårlige foreldrene, jeg vet hva dere tenker”, jeg er en slik mor. Hun fortalte om en krevende gutt og mange vonde opplevelser og nederlag. Men også om den fantastiske voksen personen som fikk ansvar for sønnen hennes i 4. klasse, som forandret så mye.
Hun spurte hvordan skal dere møte oss, og ga oss disse svarene:
-          Se for dere hverdagen vår!
-          Tenk gjennom hva dere pålegger oss/forventer av oss
-          Støtt oss tilbake på det vi jobber med
-          Åpenhet på ekte!, spørrende uten fordommer
-          Ikke vær redd for å bruke ord, vi vet!
-          Vi er den beste informasjonskilden/eksperten
-          Vær den profesjonelle som tar styringa
Hva gjør man som nytter:
-          Vær glad i barnet, de leser deg!
-          Stå i situasjonene – om og om igjen
-          Sett forventninger som kan nås
-          Strukturer arbeidet med å øke selvbildet
-          Styrk hjemmet/skap god dialog
-          Vit at du gjør en forskjell
-          Hvis du ikke kan gjøre dette, ta ansvar og fjern deg selv fra barnet
Siste foredragsholder var Emilie Kinge som har lang erfaring med oppfølging av barn som har behov for ekstra voksen støtte. Hun understøttet mye av det Husby snakket om.
 
Påskjønnelse medlemmer med 30 års og 40 års medlemskap
torsdag 24. november 2011
Landsstyret i FO har vedtatt retningslinjer for påskjønnelse av medlemmer  med medlemskap i FO og LO>:
 
For 30 års medlemskap i FO( inkl det gamle NBF,NOSO og NVF) gis det FO klokke
 
For 40 års medlemskap i LO( alle LO forbund regnes med ) gis LO nåla
 
Det vil fra vår side være en påskjønnelse for disse medlemmene  med høytidelig overrekkelse ved middag under representantskapsmøter vår og høst og  undr middag ved sommer og juleavslutning.
 
Du må sende inn følgende
 
Navn, adresse, telefonnummer vi kan nå deg på, din alder, medlemskap i hvilke forbund du har vært medlem  fra og til når. Dette sender du inn til eller .
 
Vi vil samle alle  i egen  mappe slik at du blir innkalt til overrekkelse ved første anledning vi har repskap, sommer eller juleavslutning..
 
 
Vi håper på god respons.
 
På vegne av styret!
Vennlig hilsen
 
Geir Innset Lien
Fellesorganisasjonen i Oppland
Avdelingssekretær
Mobil 90629055
 
 
En anstendig flyktninge- og asylpolitikk av Thor Solheim
mandag 07. november 2011

En anstendig flyktninge- og asylpolitikk

Medmenneskelighet, internasjonal solidaritet, internasjonale konvensjoner og våre egne nasjonale interesser taler for at Norge skal føre en human og sjenerøs asylpolitikk. Til tross for kraftig reduksjon av antallet asylsøkere er vi, koordinert med EU, meget restriktive. Mer enn 60% får avslag på sine søknader. Det er positivt at asylsøkere får en individuell behandling av sine søknader, men det er en stor belastning at det tar så lang tid. Lengre tids opphold i asylmottak er en trussel mot psykisk helse.

Den mest uverdige behandling får de såkalte papirløse, de med endelig avslag på sin søknad om asyl, og som ikke lar seg returnere hverken frivillig eller med tvang. Enkelte asylsøkere frykter for sitt liv, selv om norske myndigheter mener at de ikke har et beskyttelsesbehov. De som oppholder seg ulovlig i Norge, lever under uverdige forhold. Behandlingen er åpenbart urimelig, særlig for barn. Her trengs det en annen og mer human politikk.

I forblindelse med et økt fokus på, og flere anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo, så har Frp og andre krevd en enda mer restriktiv asylpolitikk og blant annet lukkede asylmottak. Frihetsberøvelse er den eneste formen for straff som brukes i Norge. Lukkede mottak betyr fengsel. I en rettsstat er det bare forbrytelser som fører til straff. Ingen skal straffes uten lov og dom. Kollektive straffer brukes bare i land vi ikke vil sammenlignes med. For ordens skyld bør det nevnes at asylsøkere står bak mindre enn 1 prosent av alle oppklarte lovbrudd i Norge.

Norsk fagbevegelse stiller seg i stor grad bak dette som kalles:

Norsk Folkehjelps krav til en anstendig asylpolitikk:

1. Norge må følge en human fortolkning av Flyktningkonvensjonen, som er i tråd med FNs høykommissær for flyktningers anbefalinger.

2. Ikke send mennesker på flukt tilbake til steder de ikke har noen tilknytning til, og der de ikke har mulighet til å få reel beskyttelse.

3. Asylsøkerbarn har rett på den samme omsorgen og rettighetene som norske barn. Alle asylsøkerbarn må få en kvalifisert verge fra ankomst til retur eller bosetting.

4. Ikke sett et barns liv på vent. Bruk av midlertidig oppholdstillatelser må stoppes. Mens barna er her må de få full rett til skole og utdanning uavhengig av deres oppholdsstatus.

5. Gi torturofre tilbud om å dokumentere skadene sine. Alle asylsøkere som etter en undersøkelse kvalifiserer for det, må få behandling for skadene.

6. Lovfest minimumsstandarder på asylmottak. Det må være klare standarder for boforhold, bemanning, aktivitetstilbud, bosikkerhet og helsetilbud.

7. Ikke gjør asylsøkere til sosialklienter. La folk få jobbe under hele ventetiden og la det bli en reell mulighet å bo privat.

8. Si nei til en papirløs underklasse. Har ikke Norge klart å returnere asylsøkere innen fem år etter avslag, må opphold i hovedsak gis. For barn må grensen være tre år.

9. Gi asylsøkere med endelig avslag en trygg og verdig retur. Folk må styrkes hvis de skal kunne returnere, ikke brytes ned.

10. Ta avstand fra feilaktig, usann, stigmatiserende ordbruk og beskrivelser av asylsøkere.

 
Oppsummering Landstyremøte oktober Unni Lærum Ekre
tirsdag 01. november 2011
Kortfatta oppsummering av Landstyremøte (LS) 11-12 oktober 2011.
Presiserer at dette er mine notater og ikkje kan betraktes som eit referat frå LS og derfor ikkje kan refereres til i offentlige sammenhenger. For ordinært referat og anna info gå  inn på  www.fo.no.
Rigmor Hogstad, forbundsleder innleder LS ved å snakke litt om tur til Bethlehem hvor FO støtter eit barneprosjekt, fredsprisen, kontakt med KD ifht utdanningspolitikk og positiv medlemsutvikling den siste tida.
Saker;
  1. Godkjenning av LS protokoll 4/2011 og AU protokoller 10 til 15/2011.
  2. Orientering frå seksjonsråda;
    1. SRS; Dei har jobbet med Uredde stemmer og saker til LS. Dei bemerker at det er uheldig at det ikkje er rom for å avholde yrkesfaglig konferanse for sosionomene i år, men det vil bli avholdt neste år.
    2. SRB; De har jobba hovedsakelig med stortingsmeldinga ifht utdanningene for velferdstjenestene.
    3. SRV;  Dei har jobba med utdanningspolitikk og markering ifht 50 års jubileum som skal gjennomføres i 2012.
  1. FO`s økonomiske situasjon; Gjennomgang av økonomisk analyse av FO økonomi ved adm. Leder. FO har leid inn eit firma for å sjå på hva som kan gjøres bedre/utvikle FO`s organisasjon på best mulig måte videre.
Adm. Leder påpeker at den økonomiske situasjonen ikkje er bra, ingen krise, men at økonomien absolutt kunne har vært bedre. Denne situasjonen skyldes negativ medlemsvekst (mindre rekruttering av nye medlemmer enn budsjettert), negativt års resultat frå 2010 pga streik og at den frie egen kapitalen er betydelig redusert av den grunn. Det er hovedsakelig FO sentralt som har trang økonomi mens dei fleste avdelingene har god økonomi. Det var ein del diskusjon rundt situasjonen i LS.
-         Aktuelle innsparings tiltak vedtatt.
-         Revidert budsjett vedtatt.
  1. Alternativ arbeidstid ordninger/innstillingsretten;  Diskusjon i LS om hvilken holdning FO skal ha til alternative arbeidstidsordniger og om LO fremdeles skal ha innstillingsretten ifht avtaler som går utover vanlig arbeidstid som AML hjemler. Vedtatt at LS skal ha innstillingsretten som ny sak på LS møte i desember 2011.
  1. Flere uttalelser vedtatt – se www.fo.no
  1. Utdanningspolitikk; LS har over lengre tid diskutert utdanningspolitikk og det har vore mange diskusjoner vedr. de profesjons spesifikke kapitlene i den utdannings politiske plattformen som  Kongressen 2010 vedtok at LS skulle utarbeide. AU fikk mye skryt for saksfremstilingen og etter diskusjon i LS og arbeid i redaksjonskomiteen kunne eit samla LS vedta profesjons spesifikke kapitler for våre 4 profesjoner enstemmig!!! Dette skapte stor glede og optimisme i LS.
  1. Prosjekt tillitsvalgt skolering;  Sluttrapporten blei tatt til etterretning av LS og Mimmi Kvisvik, nestleder fortalte om resultatet av prosjektet. Den nye tillitsvalgt skoleringa er delt på 4 nivåer slik at også ”den gamle erfarne” Fo tillitsvalgte skal få oppdatert seg.

 

  1. Mangfold/antidiskrimingering/rasistisk arbeid etter 22/07/11;
Dette teamet blei innledet av Audun Lysbakken som bl.a snakka om dette;
-         viktig å vise at Norge ikke skal bli ett mindre mangfoldig samfunn.
-         Hvilke verdier ønsker  Norge å bygge videre på for å mobilisere det samfunnet vi vil ha og jobbe mot rasisme. For å klare det meiner Lysbakken det er viktig å konfrontere rasisme/fremmedfrykten der DU er, være konkrete i debatter osv.
  1. Innspill/gjennomgang av krav ifht hovedavtale forhandlinger i Spekter 2011. 
  1. Funksjonsbeskrivelse til adm. Leder blei tatt til etterretning etter diskusjon i LS.
  1. Faggrupper; Medlemmene i dei ulike AU `er blei oppnevnt og retningslinjer vedtatt.
  1. Div. dispensasjonssaker blei vedtatt og revidering av Olav Knudsens minnestipend blei gjennomført.
  1. Vedtatt at tittelen Velferdsarbeider endres til Velferdsviter på bakgrunn av Kongress vedtak i 2006.
  1. Vedtatt at FO fortsatt skal støtte Barnekultursenteret i Bethlehem økonomisk de neste 3 år.
  1. Supplering av medlem til Kvinnepolitisk utvalg – nytt medlem Hilde Leirvik, Oslo.
  1. Eventuelt; Tatt opp at det Oppland/Hedemark er lang ventetid på behandling av barevernssaker i fylkesnemda – opptil 6 mnd. Samt bekymringer fordi barn av og til blir ”kasteballer” mellom etater som tilbyr tjenester ut frå sosialtjeneste loven eller om det er barnevernet som skal ha ansvaret i komplekse saker.
  1. Frist for å melde kandidater til Sosialarbeider prisen er flyttet til 15/11/11.
Avslutningsvis leste forbundsleder opp takkebrev frå AUF for Fo sitt bidrag til oppbygging av Utøya.
God høst!
Unni Lærum Ekre, LS representant for Oppland.
 
Arbeidslinja av Thor Solheim
tirsdag 18. oktober 2011

Arbeidslinja

Mange er i arbeid, men målet om full sysselsetting er oppgitt, og retten til arbeid eller trygd, er avløst av plikt til å søke arbeid, uten rett til å få arbeid. Det kalles for arbeidslinja og brukes mot folk. Arbeidslinja har et klart budskap; de som søker stønad vil ikke arbeide. Når markedsliberale økonomer prøver seg som hobbypsykologer så finner de individuelle forklaringer på strukturelle spørsmål. I sosiologien kalles dette for nivåfeilslutning. Det økonomene finner, finner de der de leter. Derfor vil markedsliberale økonomer lett miste noen perspektiver.

Trygden skal sikre utjevning og et fullverdig liv for dem som ikke får arbeid. Det står fortsatt i mange av fagbevegelsens prinsipprogrammer. Det er ingen tvil om at folk er positive til arbeid. Det å ha noe å stå opp til, det er bra. Selv om det noen ganger er slitsomt så finnes det en glede over å kunne bidra med noe som er alment nyttig. Arbeidsglede finnes i alle bransjer. Husk bare hva Prøysen sier i Griskokktrøsta:

Nei, æillslags ærlig arbe’ er like fint og bra,
så åffer skal du slutte med griskokkjobben da?

Det finnes i arbeiderklassen en yrkesstolthet som går ut på at det er tross alt er arbeidet som skaper verdiene. Dersom arbeidslivet tilrettelegges, vil flere kunne delta. Tilrettelegging slik at jobben passer med alder, kapasitet og kompetanse, finner vi lite av. Det stilles høye krav om effektivitet og lønnsomhet, ellers er det mange mekanismer som støter folk ut, dersom de ikke kan bidra med 100%.

Arbeidslinja representerer et historisk paradigmeskifte. Før var det utstøting som var problemet. Nå fremstilles alle ytelser som et problem enten ytelsene kalles for sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller sosialhjelp. Arbeidslinja bygger på mistillit til mennesket. Det skal «lønne seg» å jobbe. En tar utgangspunkt i at ”folk er late og må straffes økonomisk for at de skal velge å jobbe”. Derfor må alle økonomiske ytelser være dårligere enn den dårligst betalte jobben.

Det finnes en merkverdig forskjell på folk. Mens ledere i næringslivet trenger mer penger som insitament for å gjøre en bedre jobb, så er det stikk motsatt for syke og funksjonshemma. De skal liksom yte mer dersom de får mindre penger.

Det er «for lett» å få trygdeytelser. Velferdsstatens kostnader fremstilles ikke bare som et stort problem, men som en unødvendighet. Kostnadskutt framstilles som bra selv om det fører til privat forsørging og til frelserarmeens matstasjoner. De holdningene som ligger bak arbeidslinja, påfører følelse av skam hos de som søker ytelser. Dette kan øke helseproblemene. Det kan også bety at grupper som klare seg dårlig på arbeidsmarkedet vil godta underbetalte og utrygge jobber i neste omgang.

Retten til arbeid har vært et offentlig ansvar i hel etterkrigstida. Privat arbeidsformidling ble forbudt i 1947. Arbeidsformidlingen skulle være fri og uavhengig. Derfor ble den også skilt ut fra sosialdepartementet. Det fantes offentlig respekt for klasseinteressene den gangen. Rett og plikt til arbeid har alltid vært noe annet enn arbeidsplikt uten rett til arbeid.

NAV startet som et samarbeid. Nå har gamle Aetat overtatt føringen. Sosiale spørsmål henvises til arbeidsmarkedet som skal løse alle problemer. Når det ikke virker, er det «brukernes» feil. Arbeid er den viktigste kilden for deltagelse og inkludering. Derfor er det lett å bruke arbeidslinja som kamuflasje for sosial nedbygging, og det gjøres i stor stil.

Hva med motkreftene? De viktigste finner vi i fagbevegelsen. Fagbevegelsen har direkte interesse av at viktige rettigheter ikke blir borte. Kampen for sykelønna er et godt eksempel på fagbevegelsens styrke. Aksjonen «For velferdsstaten» er en sentral sosialpolitisk aktør og betyr mye for den politiske bevisstheten knyttet til sosiale spørsmål. Internasjonalt er det den økonomiske krisa som er påskuddet for å bygge ned velferden. Her hjemme er det klasseperspektivet som mangler i debatten.

Det er tid for å velge side i spørsmålet om arbeidslinja.

 
Frivillighetsdagen Gjøvik den 10. september 2011
tirsdag 18. oktober 2011
Se repotasje om Frivillighetsdagen Gjøvik den 10. september 2011 her STAND FRIVILLIGDAGEN GJOVIK 10.doc
 
Traumer og integreing av Thor Solheim
mandag 17. oktober 2011
Traumer og integrering
Etter terroren 22. juli kan vi få en økt forståelse for psykiske traumer. Avisene skriver at flertallet av våre helter fra Utvika camping nå er sykmeldte. De satte eget liv og helse i fare for å redde ungdommer, men det er ikke gratis. Terrorens ofre er de drepte og de mange andre som er berørt på ulike måter. I tillegg kommer at også andre traumer kan reaktiveres av det som har skjedd nå i sommer.
Terrorens umiddelbare psykiske skader arter seg som sjokk og kriser. Folk tror ikke dette er sant, og  tar ikke inn over seg det som faktisk har skjedd. Gradvis tas realitetene inn, og først da kommer de følelsesmessige reaksjonene. Foruten angst er sinne, sorg og skyldfølelse vanlig. Det tar tid før folk kan orientere seg i en helt ny virkelighet. Vi snakker om før og etter 22. juli 2011.
Ikke alle blir ferdig med sitt mareritt. Lidelsen kalles da for posttraumatisk stressyndrom. Plagene er alvorlige og kan vare i årevis. Noen utvikler tilleggsproblemer knyttet til rus eller liknende. Vi trenger et raust og åpent hjelpeapparat i lang tid framover. Det vi har hatt til nå, er ikke bra nok.
Kravet er et langvarig lavterskeltilbud til alle som er direkte eller indirekte traumatiserte av det som skjedde i Oslo og på Utøya. Som biprodukt får vi da en økt forståelse for traumer generelt, herunder traumatiserte flyktninger fra andre land. Hjelpeapparat bør rustes opp uansett.
I innvandringsdebatten blir ulike grupper ofte sauset sammen. En arbeidsinnvandrer er ute etter jobb, mens en flyktning som søker trygghet, kan være psykisk knekt, og trenge mye hjelp. Noen av disse vil aldri komme i arbeid. Det er opplagt at mange flyktninger fungerer langt dårligere enn vanlige innvandrere.
Behandlingen har som mål at de rammede skal forsone seg med virkeligheten gjennom å sørge ned eller akseptere det som har skjedd. Selv om det trengs et profesjonelt hjelpeapparat så er det private nettverket og familien av aller største betydning. Den traumatiserte skal tilbake til samfunnet og integreres i arbeidslivet. Det kan ta kortere eller lengre tid. For enkelte kan det likevel bli uførepensjon og en følelse av å falle utenfor.
Det er ikke bare de traumatiserte som kan bli stående utenfor. Selv om vi er gode på å kombinere mangfold og fellesskap, så har vi de som er fylt av hat og aggresjon. Hatefulle tapere, som liker tanken på å ligge i krig med andre mennesker og religioner, finnes dessverre. Du kan si de har valgt å stå utenfor fellesskapet, men dypest sett har også de et behov for integrering. Det er en utfordring at mennesker som det ikke er lett å like, også kan ha et legitimt hjelpebehov. I byer som Oslo trengs det forebyggende tiltak som f.eks. kommunale fritidsklubber med antifascistiske programmer.
Det norske fellesskapet, slik vi har opplevd det i sommer, skal være et romslig sted. Ulikheter og forskjellige meninger er ikke farlig. Fellesskapet skal omfatte både syke og friske, unge og gamle, fra ulike kulturer og bakgrunner. Vi blir alle påvirket av hverandre. Kultur er noe dynamisk som stadig endrer seg over tid. Vi håper og tror at verden skal gå framover og at livet etter 22. juli skal by på nye muligheter.
I debatten om integrering er det ofte snakk om utlendinger. Det blir for snevert. Det kan være mange grunner til utenforskap. Det å integrere de som faller utenfor, er noe vi alle ønsker. Det er riktig som statsminister Jens Stoltenberg har sagt: Alle skal med. Det er Norge på sitt beste!
 
Utdanningsplattformen i havn-Vedtaket på Landsstyremøtet 12.10.11
onsdag 12. oktober 2011

Etter tre års intens debatt kunne landsstyret i formiddag lose plattformen i havn.

Stridens kjerne løste seg på følgende vis: FO ber myndighetene umiddelbart styrke barnevernpedagog- og sosionomutdanningene innenfor definisjonen av en bachelorgrad.

Samtidig ber forbundet myndighetene utrede om det på sikt er behov for master som grunnutdanning for disse to profesjonene.

Lang ferd
Den lange ferden mot ferdig utdanningspolitisk plattform begynte høsten 2008 da Seksjonsrådet for barnevernpedagoger krede femårig grunnutdanning for barnevernpedagoger.

Landstyremøtet som har pågått i Oslo i går og i dag var det sittende landsstyrets tredje forsøk på å vedta de profesjonsspesifikke kapitlene. Et oppdrag gitt av kongressen i 2010, som vedtok fellesdelen av plattformen.

Stolt og glad
Da samtlige kapitler var enstemmig vedtatt, vanket stående applaus og store smil.

- Et veldig bra vedtak for barnevernpedagogene. Jeg er stolt og glad. Dette er et veldig bra vedtak for hele FO. AU og landsstyret har sørget for at saken ble avslutta på en god måte. FO har nå en differensiert utdanningspolitikk, i tråd med at vi er tre profesjoner og en yrkesgruppe, sier Ellen Galaasen, leder for barnevernpedagogene.

Skal prege framtida
Hun er veldig fornøyd med stemningen i møtet og opplever stor vilje til å se framover.

- Nå skal vi stå på videre og sette vårt preg på framtidas utdanninger, fastslår Galaasen.

Hun mener plattformen gir FO det handlingsrommet forbundet trenger i det videre arbeidet med stortingsmeldingen om utdanningene. Selv om Tora Aasland har lovet tre grunnpillarer, gjenstår fortsatt mye arbeid, påminner Galaasen.

- Jeg vil ikke ha en generell sosialpedagogisk utdanning, jeg vil ha en spesialisert utdanning rettet mot utsatte barn og unge og barnevernfeltet. Nå gleder jeg meg innmari til å jobbe med innholdet i og omfanget av utdanningene våre, sier Galaasen.

Erfaringer på godt og vondt
Hun rett en stor takk til medlemmer og tillitsvalgte som har engasjert seg i kampen for utdanningene sine, og oppfordrer dem til å fortsette med det.

- Jeg er også veldig takknemlig overfor seksjonsrådet, både det nåværende og det forrige, som har vært med på å skape grunnlaget for dagens vedtak. FO har ikke grunn til å være stolt av historien i denne saken. Men vi skal være stolte av resultatet. Og så skal vi lære av denne saken, på godt og vondt. Det handlet om hva slags organisasjon vi vil ha. I dag viser landsstyret at vi vil ha en åpen organisasjon som tør å diskutere og ta nødvendige beslutninger, fastslår Galaasen.

Kompromissets kunst
Sosionomleder Anna-Sabina Soggiu smiler like bredt.

- Det er utrolig bra at et enstemmig landsstyre stiller seg bak dette kompromisset. Det betyr at vi nå kan jobbe bedre eksternt. Det har vi gjort hele tiden, men det er klart at denne saken har slitt på organisasjonen, sier Soggiu.

Hun slo i debatten et slag for kompromissets kunst, og siterte den svenske politikeren Maud Olofsson på at ”Det fineste i et demokrati er når man klarer å skape kompromisser.”

- Det er lett å hylle dem som står på sitt og nekter å inngå kompromiss. Men de kommer ingen vei og får utretta lite. Skal man få ting til å skje må man kompromisse og lytte til hverandre. Og så må man feire sine seire undervis, hevder Soggiu. Og tar til orde for mer kake i FO.

- Bra at kapitlene er ulike
Sosionomene har hittil stått fast på fortsatt treårig bachelor.

I dette landsstyremøtet foreslo imidlertid seksjonsrådet for sosionomer at de to kulepunktene om å styrke utdanningen innenfor definisjonen av en bachelor og utrede omfang og lengde også settes inn i sosionomenes profesjonsspesifikke kapittel. Og fikk altså støtte på det.

FO Nord-Trøndelag foreslo å tilføye disse punktene også i vernepleiernes kapittel. Deres leder Cato B. Ellingsen og Gry Olsen fra seksjonsrådet advarte mot dette. Ikke i tråd med behovene i feltet og medlemmenes ønsker, mente de to.

- Jeg tenker at det er greit at kapitlene er ulike i form og lengde. Det gjenspeiler at profesjonene våre er forskjellige, sa Ellingsen i debatten.

Også han er fornøyd med det endelige vedtaket.

- Dette gir oss arbeidsro til å jobbe utdanningspolitisk. FO har blitt mer slagkraftig de siste par ukene enn vi har vært de siste to-tre årene, sier Ellingsen.

Klokskap og besluttsomhet
Landsstyrerepresentant for seksjonsrådet for barnevernpedagoger, Anne Grønsund, er blant dem som har rast mest på talerstolen i denne saken.

Hun har hevdet at arbeidsutvalget motarbeider barnevernpedagogene og parkerer FO på sidelinja. I dag er også Grønsund strålende fornøyd.

- Barnevernpedagogene har hele tiden stått fast på hva vi ønsker for vår utdanning. Dette har vært ekstremt krevende å stå i som tillitsvalgt. Men i dag har besluttsomhet, klokskap og edle motiver vunnet fram, fastslår Grønsund.

Et lite skår i gleden mener hun det er at FO overlater til myndighetene å utrede om det kreves master for å møte kompetansebehovene. Her burde FO stolt på profesjonens egen vurdering, ifølge Grønsund.

- På vegne av seksjonsrådet er jeg skuffet over det. Men det viktigste er at vi har fått et godt vedtak. Vi har endelig klart å lande denne saken. Jeg er veldig fornøyd, sier Grønsund.

Hun minner om at vedtaket forplikter.

- Jeg forventer nå at forbundsledelsen går i møte med Kunnskapsdepartementet og sier at vi vil ha fire års utdanning.

 
Oppsummering Nafo seminar 2011 av Jane Kristin Ruud medlem yrkesfaglig uvalg for vernepleiere
mandag 05. september 2011

Referat fra NAFO seminaret 2011

 

Disse notatene er mine egne og tatt ut fra de forelesningene jeg deltok på. Derfor er ikke dette ett fullt ut godt referat fra hele seminaret.

 

Årets seminar er avholdt som i fjor, på Storefjell. I år var det påmeldt 820 personer som i løpet av onsdag til søndag skulle få faglig påfyll av ulike slag.

Onsdagen ble det avholdt ett tilleggsseminar som ble holdt av David Palmer som foreleste om The Interpretation of the Behavior of the listener. Mens Børge Strømgren og Per Tronsaune foreleste i innføring i atferdsanalyse. Jeg var med på en Innføring i atferdsanalyse. Gutta gikk igjennom alt som har med atferdsanalyse å gjøre. Dette nevnes derfor ikke her da dette er ganske så mye. Men lærerikt og oppfriskende var det.

 

Dagene ble fylt med atferdsanalytiske tilnærminger og andre vinklinger. Samt var det noen presentasjoner av masteroppgaver innen ulike felt.

Fredagen var jeg med på Kai-Ove Ottersen: Symposium: Enkelt og greit! 5 eksempler på behandling av utfordrende atferd! En meget spennende forelesning i ulike behandlingsmetoder for ulike atferder. Dette var fra Hab.tj i Hedmark. 5 flotte eksempler og en god del oppfriskning på ulike tilnærmingsmetoder.

Symposium: Enkelt og greit! 5 eksempler på behandling av utfordrende atferd! En meget spennende forelesning i ulike behandlingsmetoder for ulike atferder. Dette var fra Hab.tj i Hedmark. 5 flotte eksempler og en god del oppfriskning på ulike tilnærmingsmetoder.

På fredag ettermiddag ble jeg med på Jonny Finstads forelesning om: Behandling av komplekse og alvorlige atferdsproblemer hos en ung kvinne med moderat utviklingshemming og OCD- diagnose.
Jinta på Toten! Veldig morsomt å høre om arbeidet de gjorde med jenta og hva hennes hverdag bestod i. Og hvordan de måtte tilnærme seg henne på ulike måter.

Lørdagen ble benyttet til å være med på Thore Ottershagen: Atferdsanalyse og kommunen. Han kom i fra Sørum kommune. Og han gikk igjennom hvordan han har klart å strukturere tilbudene i kommunen fra det værste til det absolutt beste.

Atferdsanalyse og kommunen. Han kom i fra Sørum kommune. Og han gikk igjennom hvordan han har klart å strukturere tilbudene i kommunen fra det værste til det absolutt beste.

Etter dette gikk turen videre til Per Holth: Operant analyse av fellesoppmerksomhet ("joint attention") hos barn med autisme. Veldig interesant og meget lærerikt. Og veldig moro å se fremskritt i de videoene vi så(selv om det var av rotter).

Søndagens siste forelsning før Nafo slutt ble holdt av Gunnar G. Fredriksen: Case: Intensiv opplæring av 5 år gammel jente med infantil autisme.
Igangsetting av intensiv opplæring. Felles målsetninger. Suksesskriterier. Samarbeid med foreldre, Fra 1:1 trening til sosial integrering. Denne forelesningen var noen av de bedre jeg har vært på. Han brukte mye video for å bringe frem budskapet sitt. Og det var meget lærerikt. Han er i fra Oppland, og vi fikk se ei jente han jobbet med som hadde autisme. En foreleser som jeg gjerne ser og hører mer av!!

Case: Intensiv opplæring av 5 år gammel jente med infantil autisme.Igangsetting av intensiv opplæring. Felles målsetninger. Suksesskriterier. Samarbeid med foreldre, Fra 1:1 trening til sosial integrering. Denne forelesningen var noen av de bedre jeg har vært på. Han brukte mye video for å bringe frem budskapet sitt. Og det var meget lærerikt. Han er i fra Oppland, og vi fikk se ei jente han jobbet med som hadde autisme. En foreleser som jeg gjerne ser og hører mer av!!

Seminaret hadde utrolig mange fine og lærerike forelesninger. Og jeg skulle gjerne ha delt meg slik at jeg fikk med meg alle jeg ville.

Neste års seminar foreslår jeg at vi i FO Oppland møter opp og viser vår faglige kunnskap. De ville svært gjerne ha flere innlegg og oppfriskningsforelesninger, gjerne med åpen debatt. Det engasjerer. Det synes jeg er noe vi absolutt skal vurdere.

Neste år møter Fo Oppland mannssterke og holder ett engasjerende, motivernde og debatterende innlegg!!

June K Ruud

 

Nyhetsarkiv